Skolen utdanner framtidas bønder!

Hvorfor endre på ei utdanning der hele 78 % av dem som tar agronomutdanning blir bønder?

De som tar agronomutdanning blir bønder

Martin Selmer Paulseth ble agronom i 2020, og er i dag mjølkebonde på Skreia i Østre Toten  - Klikk for stort bildeMartin Selmer Paulseth ble agronom i 2020, og er i dag mjølkebonde på Skreia i Østre Toten Morten Kleven

En kartlegging av dem som tar agronomutdanning på Lena-Valle videregående skole viser at de aller fleste blir bønder.

Blant voksen agronomene har 86 % egen gård eller skal overta egen gård, mens det samme tallet for ungdom i den videregående skolen er tallet 65 %.

I tillegg til de 78 % som er eller blir bønder, er det 11 % som ønsker å drive egen gård.

Høring om landbruksutdanning

En høring om landbruksutdanning fra Utdannings direktoratet ber om tilbakemelding om å splitte utdanningen, Vg3 Landbruk i to ulike opplæringsmodeller, henholdsvis 2+2 modellen og 3+0 modellen også yrkeskompetanseløp.

Vi mener at dagens modell er god og tilstrekkelig. Den gir gode resultater med å sikre rekrutteringen av bønder som vil drive gårdsbruk i Oppland (vestre Innlandet).  

Kartleggingen av tidligere elever

Lena-Valle videregående skole har spurt sine tidligere agronomelever tre spørsmål:

  • Hvilken tilknytning har du til landbruk?
  • Arbeider du i dag med landbruk eller arbeid som omhandler landbruk?
  • Har du tatt annen utdanning etter videregående skole?

Skolen har spurt tidligere elever som avsluttet Vg3 Landbruk i perioden 2010-2023, og voksenagronomer som avsluttet sin utdanning fra 2014-2023. 

Hele 197 personer har svart på spørsmålet; «Hvilken tilknytning har du til landbruk», 50 % kvinner (98) og 50 % menn (99). Dette viser at dagens tilbud er attraktivt for både jenter og gutter, og menn og kvinner.

Hva gjør de utdannede ungdommene i dag?

Av de som har tatt agronomutdanning som ungdommer er det 16 % som ikke arbeider med landbruk i dag. 

Opplæring i praktisk pløying for voksenagronomer - Klikk for stort bildeOpplæring i praktisk pløying for voksenagronomer Morten Kleven

Det betyr at hele 84 % arbeider med landbruk på ulikt vis. Noen har flere jobber, for eksempel på et gårdsbruk og en landbruksrelatert stilling utenom gården.  

  • 52 % arbeider på familiegården
  • 27 % er ansatt på en eller flere gårder
  • 26 % har annet arbeid med landbruk

Fordi noen jobber på flere steder er summen av prosentene litt mer enn 100 %. 

Hvilken utdanning har agronomene?

Vi har også spurt ungdommen om de har annen utdanning etter videregående skole og agronomutdanningen.

Hele 53 %, det vil si 45 personer har ingen annen utdanning enn treårig videregående skole med landbruksutdanning.

Det betyr at 47 % og 40 personer har annen utdanning. Av dem har 21 % tilleggsutdanning i landbruksfag, 5 % har fagskoleutdanning i landbruk og 16 % har bachelor i landbruksfag.

De øvrige 16 % har annen høgskole/universitetsutdanning, mens 13 % har tatt annen utdanning.

Oppsummering

Kartleggingen viser at dagens utdanning av agronomer blant ungdommen er svært relevant for landbruket. Den fører til at de aller fleste arbeider med landbruk, også et stort flertall av dem med agronomutdanning, ungdom og voksne, blir gårdbrukere.

Dagens modell utdanner selvstendig næringsdrivende, og er godt tilpasset norsk landbruk der de fleste gårdsbruk er enkeltmannsforetak. 

Å utdanne bønder er viktigst for å sikre framtida for landbruket og for bygdene som trenger gode næringsutøvere.