Aktivitetslære er et allsidig fag som består av kurs i ulike idretter, basistrening og friluftsliv.

Elever på idrettsfag på tur Anne-Lise Holmen

Treårig

Faget aktivitetslære er et 5-timersfag, og går over alle tre årene. Det er egen læreplan for faget hvert år, og du får til sammen tre karakterer i aktivitetslære.

Hva lærer du?

Aktivitetslære består av kurs i ulike idretter, basistrening og friluftsliv. 

I basistrening har du fysisk trening, koordinasjonstrening og skadeforebyggende trening. Friluftslivsturene gir deg erfaring med å ferdes i naturen. På idrettslinja er det flere overnattingsturer hvert skoleår.

Økter med basistrening samt testing av fysiske egenskaper blir gjennomført alle de tre årene.

Aktivitetslære 1

I aktivitetslære 1 får du kurs i ulike idretter som; turn, basketball, volleyball, skøyter og langrenn. I tillegg skal alle gjennom kurs i orientering, førstehjelp, svømming og dans.

Friluftslivsturene på Vg1 foregår i nærområdet, til fots og på sykkel.

Aktivitetslære 2

I aktivitetslære 2 er det kurs i ulike idretter som; fotball, friidrett, langrenn og badminton. I tillegg skal alle gjennom dans, en egentreningsperiode og skikurs i Hafjell.

Friluftslivsturen på Vg2 er en tredagers kanotur på Fjorda.

Aktivitetslære 3

I aktivitetslære 3 er det kurs i ulike idretter som; håndball og innebandy. I tillegg skal alle gjennom en egentreningsperiode, isredning og orientering 2.

På Vg3 er friluftsliv en viktig del av faget og det er to turer på fjellet med overnatting. Den ene er lagt til vinteren, og turer på ski er viktige forberedelser fram mot denne turen.

Idrett og samfunn går over to år og er delt inn i tre hovedområder: organisering av idrett, idretten i samfunnet og idrettens verdigrunnlag.

Jørgen Skaug

Avsluttende etter Vg3

Faget idrett og samfunn er et obligatorisk fellesfag med 2 timer undervisning i Vg2 og 3 timer undervisning i Vg3.

Faget har avsluttende karakter og eksamen kun i Vg3. 

Hva lærer du i Vg2?

I idrett og samfunn arbeider vi med definisjoner av begreper. Vi ser hvordan idrettsbegrepet er oppstått, beskrevet og forstått. Hvilke verdier har vært sentrale i utviklingen av den organiserte idretten og idrett generelt?

Faget er knyttet til idrettshistorie i Vg2, men det er viktig å koble historien opp mot dagens idrettsaktiviteter og forstå idrettsutviklingen i et samfunnsvitenskapelig perspektiv.

Emner du vil lære om i Vg2 er:

• lek, spill og idrett
• idrett, kultur og samfunn
• idrett og menneskesyn fra antikken til i dag
• den organiserte norske idrettens historie
• organiseringen av norsk idrett
• den olympiske bevegelsen

Hva lærer du i Vg3?

I Vg3 ser vi på idrettens historie med fokus på idrettens rolle i dagens samfunn. Hvilke verdier er sentrale for å legitimere idretten i samfunnet? 

I Vg3 er jobber vi med diskusjoner, meninger og ulike syn på idretten i et økonomisk og politisk perspektiv.

Emner du vil lære om i Vg3 er:

• idrett og helse
• idrett og massemedier
• idrett, politikk og økonomi
• barne- og ungdomsidretten
• idrett og økologi
• idrett og anlegg

I treningsledelse lærer du om trener- og lederrollen i idrett. Du får erfaring med å planlegge og gjennomføre aktivitet både for klassekamerater, barnehagebarn, barne- og ungdomsskoleelever og eldre som trenger fallforebyggende trening.

Jørgen Skaug

Toårig

Treningsledelse går over to år.

På Vg2 har du treningsledelse 1, og på Vg3 har du treningsledelse 2 og 3.

Tre hovedområder

Faget består av tre hovedområder:

• trener- og lederrollen
• treningsledelse i praksis
• arrangement

Hva lærer du?

Du lærer blant annet:

• hvordan man kommuniserer som trener, og utfordringer knyttet til det
• ulike måter å trene utøvere med forskjellige forutsetninger på
• hvordan du får en gruppe til å samarbeide mot et felles mål
• hvordan du lager planer og hvordan du organiserer treningen
• å instruere og legge til rette for utøvere med ulike behov

Du skal kunne å planlegge, gjennomføre og vurdere arrangement for utøvere på ulike alderstrinn og med ulike forutsetninger for fysisk aktivitet.

Du skal også kunne bruke entreprenørskap i tilknytning til arrangement.

I treningslære lærer du om treningsplanlegging og -metoder. Du lærer også om hva som er viktig for å ha en sunn livsstil. Treningslære går over tre år.

Andrea Hansen

Hva lærer du?

I treningslære lærer du om treningsplanlegging og gjennomføring av ulike treningsformer og treningsmetoder. Du lærer også om kroppen og hva som er viktig for å ha en sunn livsstil. Her vil tema som kosthold, doping og spiseforstyrrelser være viktige tema.

Treningslære 1 avsluttes etter Vg2. Treningslære 2 avsluttes etter Vg3. 

Treningslære 1 (Vg1 og Vg2)

I treningslære 1 arbeider vi med grunnleggende forståelse av viktige begreper i faget som belastning, tilpasning og progresjon i treningen.

I tillegg vil du lære om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Faget er teoretisk, men det er praktisk utprøving av emnene i faget aktivitetslære.

Emnene du vil lære om er:

• utholdenhetstrening
• styrketrening
• bevegeslighetstrening
• koordinasjonstrening
• spensttrening
• teknikktrening
• hurtighetstrening
• basistrening
• idrettspsykologi
• idrettsskader

Treningslære 2 (Vg3)

I treningslære 2 tar du for deg hovedtrinnene i treningsplanlegging. Der må du bruke de grunnleggende treningsprinsippene og -metodene du lærte i 1. og 2. klasse. Du lærer om hvilke faktorer som har betydning for å prestere godt i en idrett.

Faget er bygd opp rundt større skriftlige innleveringer knyttet til en valgt idrett.

De skriftlige oppgavene vil være:

• arbeidskravsanalyse
• egen kapasitet og målsetninger
• årsplan
• teknikkanalyse

Breddeidrett er en unik mulighet for deg som ønsker allsidighet. Du vil forbedre ferdighetene og øke kunnskapene innenfor både kjente og ukjente idretter og aktiviteter.

Andrea Hansen

Stor bredde

Velger du breddeidrett får du prøvd ut mange ulike aktiviteter. Mange økter inneholder lekpregede aktiviteter som bidrar til god stemning i gruppa. 

Du får også allsidig basistrening. I tillegg er trening og helse et hovedområde i faget. 

To økter i uka

Breddeidrett er et 5-timersfag fordelt på to økter i uka. Det blir gjennomført kurs i innebandy, volleyball, futsal/ fotball, flyball/håndball, badminton, cross-fit og saltrening med rytmiske aktiviteter, samt kortere introduksjonskurs i for eksempel tennis, squash, golf, klatring, lacrosse, rugby, kinball, ishockey/bandy, selvforsvar, spinning og dans.

Du vil også utvikle basisegenskaper som styrke, utholdenhet, hurtighet, spenst og koordinasjon.

Hovedområdet trening og helse er rettet mot helsefremmende og skadeforebyggende trening.

Egentrening på Vg2 og Vg3

Planlegging og gjennomføring av egentrening blir det også mer av i Vg2 og Vg3 .

I en egentreningsperiode kan du drive målrettet trening for å forbedre den fysiske formen din eller ferdighetene dine innenfor en bestemt idrettsaktivitet.

Tre hovedområder

Faget er delt inn i tre hovedområder med standpunktkarakter hvert år:

• Breddeidrett 1 –  Aktiviteter –  Trening og helse
• Breddeidrett 2 –  Aktiviteter –  Trening og helse
• Breddeidrett 3 –  Aktiviteter –  Trening og helse

Skal du begynne på toppidrett fotball, må du være villig til å satse. Det betyr at du har trening hver dag, fører treningsdagbok, setter opp utviklingsmål og gjennomfører tester.

Spisset toppidrett i fotball

Lena-Valle videregående skole har tilbud om spisset toppidrett i fotball. Tilbudet går til utøvere som satser målrettet i idretten sin, og som vil legge ned den ekstra innsatsen som trengs for å bli god. Dette krever innsats både på skolen og i idretten.

Tilbudet er spesielt knyttet opp mot Raufoss fotball, men du kan også være utøver i en av de andre lokale klubbene i området. Du kan søke om tilbudet hvis du kommer fra et annet sted i Innlandet, men da må du samtidig søke om overflytting til en ny klubb.

Utøvere som får tilbudet om spisset toppidrett vil få en noe tilpasset skolehverdag for å kunne satse idrett og skole. Utøvere som søker om tilbudet, vil bli tatt opp på bakgrunn av ferdigheter. 

Vil du vite mer om tilbudet, kan du ta kontakt med avdelingsleder for idrettsfag.

Jørgen Skaug

Trening 2–3 ganger i uka

I toppidrett fotball får du anledning til å trene 2–3 ganger i uka på idretten din. Treningsåret er delt inn i perioder hvor du utvikler dine basisferdigheter, tekniske ferdigheter og spilleforståelse.

I hovedsak vil det være to rene fotballøkter, og en økt i aktivitetslære med basis-/fysisk trening rettet mot fotball. I fagukene våre spiller vi treningskamper, turneringer og blander det med teori.

Spiller i en fotballklubb

Det forutsettes også at du konkurrerer daglig i ditt klubbmiljø, som vi holder kontakt med for å tilrettelegge treningshverdagen din best mulig. Om mulig ønsker vi også å se deg i kamp i ditt klubbmiljø.

Skolen legger vekt på å samarbeide med klubben din slik at treningsbelastningen skal være tilpasset deg.

Gode treningsforhold

Toppidrett fotball har et godt treningsmiljø og gode fasiliteter. 

Vi har kunstgressbane, styrketreningsrom med bra utstyr samt to idrettshaller til disposisjon. Alt ligger til rette for å trene mye, variert og riktig.

Mest fellestrening

Treningen er organisert i mest fellestreninger. I tillegg er det noe egentrening i perioder der du trener de ferdighetene du ønsker å videreutvikle etter råd fra trener/lærer.

Basistrening, skadeforebyggende trening og ferdighetsutvikling er sentralt i toppidrett fotball.

På toppidrett håndball må du være villig til å satse på idretten. Det betyr at du har trening hver dag, fører treningsdagbok, setter opp utviklingsmål og gjennomfører tester.

Kathrine Dokken

Variert og aktiv skoledag

På idrettslinja får du en aktiv og variert skoledag. Gjennom veksling mellom teori og praksis kan du kombinere skole og trening. 

Elevene trives godt på idrettslinja. Mange turer bidrar også til det gode klassemiljøet.

Treårig med generell studiekompetanse

Idrettsfag er et treårig studieforberedende utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse. Den generelle studiekompetansen åpner veien til høyere utdanning. Du kan søke en lang rekke studier ved universiteter og høyskoler etter at du har gått på idrettslinja.

For å oppnå generell studiekompetanse må du ha mange av fagene som du kjenner fra ungdomsskolen.

Hva lærer du om?

I idrettsfagene lærer du om:

• kroppens oppbygning og funksjon
• treningsformer og treningsmetoder
• basistrening
• helsefremmende og skadeforebyggende trenging
• ferdighetsutvikling generelt eller spesifikt inn i mot en spesialidrett
• planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter og arrangementer
• idrettens verdigrunnlag
• idretten samfunnet

På Vg1 har du:

Fellesfag

• Norsk, matematikk, naturfag, engelsk og et 2. fremmedspråk
• Skolen tilbyr fremmedspråkene tysk, fransk og spansk. Dersom du ikke har hatt 2. fremmedspråk på ungdomsskolen eller vil velge et nytt språk, må du velge tysk.

Programfag

• Aktivitetslære, treningslære, treningsledelse og idrett og samfunn
• Du kan velge et valgfritt programfag, toppidrett eller breddeidrett. På Lena-Valle har vi toppidrett i fotball, håndball og langrenn/skiskyting.
• Toppidrettsfaget krever at du er aktiv idrettsutøver på nasjonalt eller regionalt nivå og satser på idretten.

På toppidrett langrenn/utholdenhet må du være villig til å satse på idretten. Det betyr at du har trening hver dag, fører treningsdagbok, setter opp utviklingsmål og gjennomfører.

Samarbeid

Vi har et tett samarbeid med GTL, og samarbeider om treningsplaner slik at belastningen skal bli optimal.

De årene det er flere skiskyttere, samarbeider vi med Team Lygna/ØTS.

To morgenøkter i uka

Even Tajet

I toppidrett langrenn/utholdenhet kan du trene to morgenøkter i uka.

Treningsåret er delt inn i perioder hvor du utvikler utholdenhet, basisferdigheter og tekniske ferdigheter.

På høsten er det mange økter på rulleski kombinert med basistrening rettet mot langrenn.

Om vinteren er de fleste øktene på ski. Vi har egen buss, og varierer treningssted, terreng og stilart. Få skoler er så tidlig på snø som oss.

Vi har et godt treningsmiljø og gode fasiliteter. Skolen har et eget styrketreningsrom, og nærhet til Karidalen og Totenåsen.

Miljø

Treningene er tilpasset den enkelte, men vi prøver å skape et godt miljø med mange felles aktiviteter. I perioder er det i tillegg mulig å bruke økter i aktivitetslære til egentrening i langrenn/utholdenhet.

De fleste utøverne er med i GTL, men det er ingen forutsetning.

Du får fri til samlinger og Norgescuprenn etter søknad.

Resultater

Tidligere år har elever fra toppidrett på Lena vunnet Nordisk juniorlandskamp, Junior-NM og NC, samt flere medaljer og topp 10-plasseringer.

Du søker, får svar og svarer på tilbud i Vigo. Du må søke opptak hvert år.

Søk på vigo.no

Søknadsfrist

1. februar
For søkere som har krav på individuell behandling av søknaden sin, og søkere med fortrinnsrett til videregående opplæring. 

1. mars
Ordinær søknadsfrist for inntak til videregående skole og formidling til læreplass.