Skolens handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Skolens handlingsplan beskriver hva vi gjør for å sikre et trygt og godt skolemiljø gjennom hele skoleåret.

  • Rektors innledning

    En blid rektor Heidi Tokstad. - Klikk for stort bildeRektor Heidi Tokstad

    I rollen som rektor har jeg et naturlig ansvar for å sikre at alle elever opplever skolen som et trygt og godt sted å være. 

    Et godt skolemiljø er avgjørende for elevenes helse, trivsel, inkludering og læring. Dette ansvaret er både pedagogisk og juridisk, og er forankret i opplæringsloven kapittel 12.

    Vold og trusler i skolen er alvorlige hendelser som kan ha store konsekvenser for elevers trygghet, psykiske helse og læringsutbytte. Derfor må vi som skole ha en tydelig og systematisk plan for å forebygge, avdekke og håndtere slike situasjoner. 

    Vår handlingsplan bygger på prinsippet om nulltoleranse mot krenkende atferd, og på skolens aktivitetsplikt, som innebærer å følge med, gripe inn, melde fra, undersøke og sette inn tiltak. 

    I arbeidet med denne planen har vi også lagt vekt på verdier fra læreplanens overordnede del, som understreker betydningen av et inkluderende fellesskap og sosial læring. Denne handlingsplanen er et uttrykk for vårt felles ansvar. 

    Alle ansatte ved skolen har en plikt til å bidra til et trygt og godt skolemiljø. Det er elevens egen opplevelse som avgjør om skolen er trygg og god, og derfor må vi lytte, handle og følge opp – hver gang.

    Les mer om retten til et trygt og godt skolemiljø på udir.no

Hva er krenkelser?

I opplæringsloven blir mobbing, vold, diskriminering og trakassering trukket frem som eksempler på krenkende oppførsel. 

Dette kan omfatte:

  • direkte handlinger og verbale uttrykk
  • indirekte handlinger som utestenging, isolering, baksnakking og ignorering

Det er ingen klar fasit på hva som er en krenkelse. Elevene kan ha ulik opplevelse selv i nokså like situasjoner. Terskelen for hva som er krenkende er heller ikke lik for alle elever. 

For eksempel kan alderen på eleven ha noe å si for hvilke handlinger og ytringer hen opplever som krenkende. Elevens livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsevne, familiesituasjon eller andre personlige forhold har også betydning for om noe kan regnes for å være krenkende. Det har også noe å si om eleven har en særskilt sårbarhet. 

Dere må bruke kjennskapen deres til elevene, faglig kunnskap og skjønn for å forstå og vurdere om en handling er krenkende eller ikke. 

I enkelte tilfeller er det relasjonen, konteksten eller intensjonen som gjør at en handling oppleves som en krenkelse. Det kan være snakk om kommentarer, «blikking» eller andre former for kommunikasjon, for eksempel for å markere at noen ikke hører til, eller står utenfor et fellesskap.

Alt er ikke krenkende oppførsel

Noen ganger opplever eleven at noe er krenkende, selv om det objektivt sett ikke er det. Dette kan for eksempel være kritiske ytringer, kontroversielle standpunkt, uenigheter og konflikter. 

Skolen har et ansvar for å lære elever å tenke kritisk, akseptere og å respektere andres meninger og overbevisninger. Elevene skal tåle uenighet og konflikter med medelevene sine. Det samme gjelder faglige uenigheter, uenighet om vurderinger og irettesettelser fra en lærer.

Hva gjør du og vi hvis du opplever å ikke ha et godt og trygt skolemiljø?

  • Melder fra

    Eleven:

    • Hvis, av en eller annen grunn, opplever å ikke ha et godt og trygt skolemiljø, skal du melde fra til kontaktlærer eventuelt avdelingsleder. 
    • Du kan også melde dra til andre voksne på skolen du føler deg trygg på. Meldeplikten videre gjelder for alle skolens ansatte. 
    • Skolen plikter å undersøke saken videre.

    Foresatte:

    • Om du opplever at din ungdom ikke har det trygt og godt på skolen, melder du fra til kontaktlærer eller avdelingsleder/rektor.
  • Ansatte:

    • Alle ansatte har en plikt å melde fra til nærmeste leder/rektor, hvis de observerer eller på annen måte får kjennskap til at en elev ikke har et godt og trygt skolemiljø.
  • Aktivitetsplikten

    Skolen har en plikt til å undersøke og iverksette tiltak i alle saker der elever opplever og ikke ha et godt og trygt skolemiljø.

    Skolen følger Utdanningsdirektoratet sine retningslinjer:

    1. Følge med
    2. Gripe inn
    3. Varsle 
    4. Undersøke
    5. Sette inn tiltak
    6. Dokumentere

    Les mer om skolens aktivitetsplikt på udir.no

Skolens forventninger til deg som elev

Skolens standarder:

  • Jeg er forberedt. 
  • Jeg viser respekt.
  • Jeg holder orden.
  • Jeg engasjerer meg for skolefelleskapet.
  • Jeg legger mobilen i mobilhotellet i timene.

Les skolereglene for videregående skoler i Innlandet

Hva gjør vi på Lena-Valle vgs for å bygge et godt og trygt skolemiljø?

  • Overgangsmøter med ungdomsskolen
  • Oppstartsamtaler med alle elever
  • Klassens time med 6 ulike fokusområder
  • Klasseteammøter 6 ganger i året med hovedvekt på blant annet klasse- og skolemiljø
  • Fokus på relasjonsbygging og bli kjent-aktiviteter i skolestartperioden
  • IKO-møter hver uke
  • Mandagsmøte hver uke og flere elevtjenestemøter
  • Foreldremøter
  • Tett dialog med elevene gjennom elevrådsarbeid, ekspertpanel, undervisningsvurdering og temperaturmåleren
  • Gjennomfører elevundersøkelsen
  • Flere trivselstiltak – (se årshjulet under)
  • Miljøarbeidere – de er synlige og er til stede i miljøet
  • Betjent elevstue på Lena, lett tilgjengelige kontorer
  • Hver klasse utarbeider klasseregler ved skolestart
  • Samarbeid med Nansens fredssenter med tanke på å bygge gode klassemiljøer

Årshjul-aktiviteter for å ivareta et trygt og godt skolemiljø

Årshjul-aktiviteter for et trygt og godt skolemiljø
MånedAktivitet / tiltak
August- Bruke IKO og Qlik i klassesammensetningen
- Overgangsmøter med ungdomsskolen
- Informasjonsoverlevering ansatte
- Foreldremøte internatet
August - Bli kjent/klassemiljø
- Oppstartsamtaler
- Utarbeide klasseregler
- Turer
- Foredrag om inkludering?
- Presentasjon av Elevtjenesten for Vg1-elever
September - Miljø/aktivitetsdag – Elleville Lena-Valle
- Foreldremøter Vg1 og Vg2
- Valg til Elevrådet
- Elevrådsskolering
- Samarbeid med avgangselever knyttet til avgangsfeiring og valg av styre
- Klasseteammøter
Oktober- Verdensdagen for psykisk helse
- Tankevirus for Vg1
- FN-dagen (skjerm)
- Frukt og grønt-dag Lena
- Frukt og grønt-dag Valle
- Show med Jonis Josef
- Halloween
- Rosadagen
November- Vaffeldag
- Si fra-kampanjen for Vg2
- Foreldremøte Vg3
- Klasseteammøter
- Gjennomføre Temperaturmåleren
- Ekspertpanel
- Elev-/foreldresamtaler
- Movemberdag
- Undervisningsvurdering
Desember- Adventskalender
- Nissedag
- Julefotball-cup
- Grøtdag
- Elevundersøkelsen
- Juleavslutning med juletregang
Januar- Slurpesuppedagen
- Minikonsert med elever fra musikklinja på Gjøvik i B-hallen
- Valg av nytt elevrådsstyre
Februar  - Samenes nasjonaldag
- Fastelavn, boller selges i kantina
- Valentines, sjokoladehjerter, henge opp hjerter, skrive lapper, henge opp ballonger
- Morsmålsdagen
Mars- Elev-/foresatt-samtaler
- Temperaturmåleren
- Påskeegg-jakt, tippe vekt
- Gul dag 27. mars
- Sikre Framtida-dag på Starum for avgangselever
- Forut-dagen
April- Vaffeldag Valle
- Vaffeldag Lena
- Undervisningsvurdering
Mai- Hall of fame-russ
Juni- Pride (armbånd)
- Årsavslutninger